det eg hugsar aller best: solbrente turistar(meg), vidopne dører overalt, øl på tolitersflaske, kyrkjeklokka som vekte oss kvar morgon kl. 06:00, 06:30 og 10:00, sykkelturar til butikken, det heftige tordenvêret den natta, det sinnsjukt turkise adriaterhavet og strendene med småstein, ikkje sand, grilling med lokale, båtar, båtar overalt, null bilveg, pastellfarga hus, wifisnylting ved fontena midt i sentrum, spaserturar i smale gater, den avslappa stemninga som fans overalt vi leitte: i dobbelsenga i leiligheta vi leigde, mellom rare påleggvariantar i butikkhyllene og i solnedgongen over dei slitne hustaka.