Det første året i oslo var så langt og tomt, så stille og einsformig. eg var i så mange situasjonar der eg følte meg uønska og ignorert, var med så mange folk eg ikkje kunne prate med, drakk så mange øl berre for å ha noko å bruke tida på, for å sleppe å gå heim til ei leilighet eg ikkje trivdes i, i ein bydel der folk såg rart på meg på gata. eg lot vere å gjer dei tinga eg elskar mest, eg mista meg sjølv mykje meir enn eg fann meg sjølv, og eg skyldar litt, ein del, på oslo.
Men no. No begynner vi endeleg å passe litt betre saman, oslo og eg. vi lærer å tilpasse oss kvarandre utan å øydelegge noko på vegen, og eg går meg ikkje lenger vill på veg heim frå jobb, eg er ikkje lenger redd for å gå gatelangs på løkka etter tolv, eg veit kvar dei beste kafeane ligger, eg veit kva butikkar som er opne på søndagar, kvar dei beste sjokoladebollane fins, kvar det er bra å danse, drikke øl, eg veit kva og kven eg skal passe meg for, kva som er sosialt akseptert og ikkje, og viktigast av alt, eg veit at eg skal klare å lage ein skikkelig bra heim her etter kvart. Heldigvis.
Denne våren skal vi bli enda litt betre vennar, oslo.
orda dine altså åh blir så forelska
Dette!! Så sykt fint!
Åh, kjenner meg sånn igjen. Jeg er i mitt første år i Oslo nå og føler det litt som du beskriver det. Men har troen på at neste år blir mye bedre.
åh, heiar på deg. hjarteklem.
Er i mitt første år i Oslo, og sliter med å trives. Si frA om du trenger en venn!
åh, kjempegjerne! kaffi ein dag?
Du er så flink, altså.
Oslo skremmer meg, og det er nok derfor jeg ikke har flyttet ut av barndomshjemmet mitt enda. For selv om jeg jobber i Oslo, kan jeg fortsatt bo i Nittedal og føle meg vel. Men det tar tid å føle seg vel i Oslo.
Å, jeg elsket å bo i Oslo. Oslo i mitt hjerte.
Ting ordar seg alltid til slutt. Klem
du skriver så fint!
Åh, så fin tekst og fine bilder. Håper Oslo behandler deg pent i året som kommer.